Suksess med gule kuer
Fiolette kuer, gule kuer, irrgrønne kuer, turkise kuer på orange bakgrunn. Per Rosenbergs oljemalerier er like ukonvensjonelle som hans egen karriere.
Per Rosenberg er født i 1947 i Ålesund, men har vært bosatt i Lillehammer området siden 1982. Han deltok på sin første kunstutstilling i 1960 og har deltatt bl.a på Vestlandsutstillingen og hatt flere separatutstillinger.
Dyr og hus er motiver han vender tilbake til, og han maler stort sett i store formater. Han maler med kraftige klare farger og med tydelige penselstrøk, og han bruker musikkens begreper for å forklare sine bilder. Han lytter seg frem til de fargetoner han har i sitt indre og maler som etter gehør.
Og dette evige kumotivet hans er slett ikke så uforanderlig. Kyrne blir mest som et tema å improvisere rundt. Han maler ikke kua som et drøvtyggende vesen ute på jordet, men mer som et egnet motiv for en komposisjon. Tre fire kyr som glir over i hverandre eller plasseres mot hverandre. Noen er bare en antydning i et hjørne, en orange eller blå strek. Antall bein og ører er av mindre betydning. Det er hele tiden snakk om å finne en balanse.
Kuene er hans aktmodeller. Han prøver å fange bevegelsene, først med skisser og så videre til maleriet. Siden bygger han opp en bakgrunn med akrylfarger som gjærne overmales med oljefarger. Bakgrunnen synes kanskje bare i omriss og små punkter. Jeg har alltid et skjelett, et innebygd system med linjer og farger, så mine bilder er ikke tilfeldig bygget opp sier Rosenberg i et interju med Lillehammer avisen Gudbrandsdølen Dagningen.
Fiolette kuer, gule kuer, irrgrønne kuer, turkise kuer på orange bakgrunn. Per Rosenbergs oljemalerier er like ukonvensjonelle som hans egen karriere.
Per Rosenberg er født i 1947 i Ålesund, men har vært bosatt i Lillehammer området siden 1982. Han deltok på sin første kunstutstilling i 1960 og har deltatt bl.a på Vestlandsutstillingen og hatt flere separatutstillinger.
Dyr og hus er motiver han vender tilbake til, og han maler stort sett i store formater. Han maler med kraftige klare farger og med tydelige penselstrøk, og han bruker musikkens begreper for å forklare sine bilder. Han lytter seg frem til de fargetoner han har i sitt indre og maler som etter gehør.
Og dette evige kumotivet hans er slett ikke så uforanderlig. Kyrne blir mest som et tema å improvisere rundt. Han maler ikke kua som et drøvtyggende vesen ute på jordet, men mer som et egnet motiv for en komposisjon. Tre fire kyr som glir over i hverandre eller plasseres mot hverandre. Noen er bare en antydning i et hjørne, en orange eller blå strek. Antall bein og ører er av mindre betydning. Det er hele tiden snakk om å finne en balanse.
Kuene er hans aktmodeller. Han prøver å fange bevegelsene, først med skisser og så videre til maleriet. Siden bygger han opp en bakgrunn med akrylfarger som gjærne overmales med oljefarger. Bakgrunnen synes kanskje bare i omriss og små punkter. Jeg har alltid et skjelett, et innebygd system med linjer og farger, så mine bilder er ikke tilfeldig bygget opp sier Rosenberg i et interju med Lillehammer avisen Gudbrandsdølen Dagningen.